Karbonfangst og -lagring (CCS): Norges viktigste klimatiltak eller ny Mongstad-fiasko?

Langskip, Norges storsatsing på karbonfangst og -lagring (CCS), markeres 17. og 18. juni 2025. Langskip og Northern Lights (transportløsningen for CCS) omtales av regjeringen som Norges viktigste klimatiltak, men sannheten er noe annet: 

• Teknologien er umoden og usikker, krever enorme (og økende) subsidier og gir svært små utslippskutt;
• CCS innebærer store risikoer for samfunnet og naturen; og 
• Det finnes mer effektive løsninger som Norge må satse på for å ta vår rettferdige andel av Parisavtalen.

Det settes svært urealistiske mål om hvor mye CCS kan bidra til å oppfylle våre klimaforpliktelser. I virkeligheten spiller CCS en sentral rolle som grønnvasking av olje- og gassnæringen og unnskyldning for manglende klimaomstilling. I stedet for å håpe på en teknologisk miralkalkur, bør regjeringen satse mer på en reell, rettferdig klimaomstilling, som innebærer utfasing av olje og gass og nødvendige strukturelle tiltak, særlig redusert forbruk.

Økende kostnader og redusert utslippskutt for umodne løsninger

• Økende kostnader: Kostnadene til Langskip har allerede økt fra 25,1 milliarder til 30 milliarder kroner. Staten tar rundt to tredjedeler av disse kostnadene (opp fra 16,8 milliarder til 20 milliarder kroner), som kan øke ytterligere, slik som de gjorde på Mongstad for over 10 år siden.
• Redusert utslippskutt: Som en del av tiltak for å hindre ytterligere budsjettsprekk, har forventet fangstgrad på Klemetsrud blitt redusert fra 0.4 til 0.35 millioner tonn CO2 per år (Mt CO2 pa). Selv disse forventningene er svært optimistiske. Ingen CCS-anlegg i verden har klart å fange mer enn 78 % av utslippene til anlegget teknologien knyttes til, og de fleste prosjektene fanger langt mindre.
• Umoden: En ny rapport fra Cicero/WWF viser at flere av de viktigste tiltakene som Norge avhenger av for å nå klimamålene, er basert på umodne teknologier, inkludert CCS.
• Transportløsning ikke på plass: Som undersøkende journalister har avslørt, har Northern Lights kun to skip. Hvert av skipene har kapasitet på 8.000 tonn (0.008 Mt) CO2. Det er ikke nok til de ulike prosjektene under Langskip og Northern Lights, særlig ettersom skipenes lagringstanker må renses etter hver tur, noe som tar rundt tre dager. To nye skip er bestilt, men eksperter advarer at det er lite sannsynlig at nok skip kan bygges fremover til å møte prosjektenes mål.
• Enorme utgifter, beskjedent klimakutt: Kun USA har brukt større subsidier på CCS enn Norge. Likevel er lagringskapasiteten til Langskips første fase maksimalt kun 1,5 Mt CO2pa. Dette tilsvarer 3,2 % av Norges utslipp (46,7 Mt CO2pa i 2023). Ettersom fase 2 handler om å importere CO2 fra Europa, vil dette ha ingenting å si for Norges klimamål.
• En lang historie med budsjettsprekk og lite fangst: Økende kostnader og svært små utslippskutt er det som kjennetegner de få CCS-prosjektene i verden som er i drift. Nesten 80 % av store CCS-pilotprosjekter de siste 30 årene måtte utsettes eller avlyses. Den globale CCS-kapasiteten på 50 Mt CO2pa, tilsvarer kun 0,1 prosent av verdens årlige utslipp – men faktisk fangst/lagring er trolig enda mindre (opptil 30 prosent mindre ifølge en forskningsartikkel). Det er derfor IEA har nedgradert sine CCS-forventninger med 40 % i scenarioet for netto nullutslipp. Ifølge forskning fra Oxford, vil fremtidige klimascenarioer med høye mengder CCS koste 30 billioner dollar mer enn mindre CCS-avhengige veikart. I en framtid med store mengder CCS, kan årlige kostnader fra fortsatt utslipp og luftforurensing og økte energibehov være 60-80 billioner dollar globalt.
• Equinor har overdrevet CCS-tall: I tillegg til å melde inn feil tall til Miljødirektoratet, måtte Equinor beklage etter at det ble avslørt at de hadde overdrevet på sin nettside hvor mye CO2 som hadde blitt lagret på CCS-prosjektet Sleipner.

Store risikoer for mennesker og natur

• Truer Oslofjorden: For å muliggjøre transport av CO2 fra Oslo, har det krevd peling, sprenging og mudring i Oslofjorden, som ifølge Plan- og bygningsetaten kan ha «svært store og betydelig negative konsekvenser for natur og miljø i Oslofjorden». 
• Svært farlige lekkasjer: Selv om det er få CCS-prosjekter i verden, har det vært flere lekkasjer som utgjorde store forgiftningsulykker i Mississippi og Iowa. Lekkasjer til sjøs vil true sårbare marine økosystemer gjennom blant annet forsuring.
  

Bedre alternativer

• CCS-infrastruktur åpner for mer fossil utvinning: Selv om regjeringens nettside sier at Langskip/Northern Lights ikke skal brukes til Enhanced Oil Recovery (EOR), nevner nettsiden også at Langskip kan muliggjøre produksjon av såkalt blått hydrogen fra gass. Selv om alle store blått hydrogen-prosjekter ble avlyst i 2024, er det ingen bindende hindringer for at CCS-infrastruktur brukes til fossil energiproduksjon i fremtiden. Mesteparten av dagens eksisterende CCS-prosjekter går til EOR og prosessering av utslipp fra gassproduksjon – og de fleste prosjektene som planlegges har også økt fossil energi som mål ifølge Global CCS Institute. 
• Redusert forbruk mer realistisk enn usikre teknologier: Redusert forbruk har flere positive ringvirkninger. Det høres vanskelig ut fordi de utfordrer vekstmodellen og bruk-og-kast-samfunnet, men det er mer realistisk enn å avhenge av svært risikable, dyre og umodne teknologier. Norges økonomi er kun 2 % sirkulær.
• Usolidarisk å fremme CCS foran reell omstilling: Som et rikt oljeland, bør Norge gå foran med overgangen vekk fra fossile energikilder som alle partene til Parisavtalen støttet på klimatoppmøtet i Dubai for to år siden. Med transport, er petroleumsnæringen Norges største hjemlige utslippskilde, og fører til enorme utslipp i landene der olje og gass forbrennes. I stedet for effektive utslippskutt, satser Norge fortsatt på de dyreste tiltakene som gagner oljeselskaper som driver med CCS.
• Klemetsrud og Brevik blir ikke utslippsfrie: CCS på Klemetsrud vil ikke redusere utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget nærme nok null. CCS på Brevik vil i beste fall kun fange halvparten av utslippene fra sementfabrikken. Derfor er det behov for ytterligere tiltak selv om man satser på (svært dyrt) CCS. 
• Avfallsforbrenning dårlig for mennesker og miljø: Oslo må uansett redusere avfallet som sendes til forbrenning. Avfallsforbrenning er svært dårlig for helse og miljøet. Redusert forbruk og økt resirkulering er viktigere tiltak enn CCS. På samme vis må sement erstattes av andre materialer med mindre utslipp. 

Click here to read in English.